Meagea
By Susanna Strand
![](https://kmd-bad.no/2020/media/pages/prosjekter/susanna-strand/1857869327-1694500543/meagea2-1200x-q99.jpg)
![](https://kmd-bad.no/2020/media/pages/prosjekter/susanna-strand/1406992319-1694500543/meagea3-600x.jpg)
![](https://kmd-bad.no/2020/media/pages/prosjekter/susanna-strand/3791397807-1694500543/meagea4-600x.jpg)
![](https://kmd-bad.no/2020/media/pages/prosjekter/susanna-strand/2249730801-1694500542/meagea-600x.jpg)
![ALT](https://kmd-bad.no/2020/media/pages/prosjekter/susanna-strand/4251114521-1694500543/meg-400x.jpg)
Susanna Strand (NO)
Meagea er et atlas med kart basert på folks tegninger av eget land. I dette prosjektet ønsket jeg å undersøke hvor mye makt kart har over vår forståelse av verden.
Ved å be folk om å tegne deres eget land fra minnet dukker det opp spørsmål som: hva husker man ved landet sitt, hvordan minnes man at det ser ut, og ikke minst hvorfor husker man sitt eget land akkurat slik?
Svaret på siste spørsmål er kanskje veldig enkelt: fordi vi har sett det på kart. Vår observasjon av landets form, plassering og størrelse er basert på hvordan vi tidligere har sett det på kart. Selv om alle som tegnet ble bedt om å ikke se etter noe, men i stedet tegne slik de minnes landet sitt, er kart vårt eneste utgangspunkt for å forstå hvordan hjemlandet vårt ser ut. Hvordan hele verden ser ut.
Vi kjenner altså den virkelige verden gjennom kart. Kan dette slå tilbake andre veien? At kart ikke bare er en representasjon av virkeligheten, men at virkeligheten også blir preget av hvordan kartet ser ut?
Hva gjør det med vår oppfatning av land og folk om vi tror at Grønland er på størrelse med Afrika? At nord er topp og sør er bunn. Kan det overføres til en tankegang om at
de som bor i nord faktisk er toppen og de som bor i sør er på bunn? Jorden er jo i virkeligheten en klode som svever rundt i verdensrommet – uten verken topp eller bunn.
Kart og erobringer hører sammen, og mange konflikter har nok startet med pennen – ikke pistolen. Å tegne en grense, en linje rundt et område, og kalle det for vårt er en måte å ta kontroll og makt på. I atlaset du nå får se har innbyggerne selv tegnet opp egne landegrenser og erobret landet sitt på ny. Bidragsyterne til dette atlaset har med andre ord hatt mye makt. Eller er vi alle underlagt noen allerede mektige konvensjoner? Alle som tegnet landet sitt plasserte nord øverst. Og alle har sett for seg landet sitt basert på hva de har sett tidligere. På kart. Og da jeg satte sammen kartet plasserte jeg — naturligvis? – Europa i midten.
Kart har vært viktig for mennesket i tusenvis av år og kart er også utelukkende menneskeskapte. Kart er rett og slett en sosial konstruksjon. Det er dette atlaset også.
Med de beste intensjoner har vi sammen kartlagt verden, basert på hvordan vi kjenner den, hvordan vi har sett den på kart, våre assosiasjoner til landegrensene våre, og kanskje til og med hvordan vi skulle ønske den var.
Velkommen til vår verden. Velkommen til Meagea.
ENGLISH:
Meagea is an atlas with maps based on people's drawing of their own country. In this project I wanted to explore the power behind maps regarding our understanding of the world.
After asking people to draw their country by memory some question appeared: What do people remember about their country? How do they remember its shape? And why do people remember their country precisely this way?
The answer to the latter question is perhaps obvious: because we have seen it on a map. Our observation of the country’s shape, placement and size are all based on how we have seen it on maps. Maps are a representation of the reality, it's our only way to understand what our country looks like. What the whole world looks like. Could the reality also get affected by what maps look like?
How are our view of countries and people affected, if we believe that Greenland is the size of Africa? That north is «on top» and south «on the bottom»? Could this lead to an attitude about northern countries being «the top», and southern countries being «the bottom»? While in reality, the Earth is just a sphere hovering in space – with no top nor bottom.
Maps and conquests are connected, and many conflicts probably began with the pen, not the gun. To draw a border, this graphic line, onto nature, and call it ours, is a way to take control and gain power.In the atlas you are now looking at, the inhabitants have drawn their own borders and conquered their country anew. In other words, the contributors to this atlas possess a lot of power. Or are we all subordinated powerful conventions? Everyone who contributed to the atlas, placed north on top. And, when I compiled the maps I – naturally? – placed Europe in the middle.
Maps have been important for the human race for thousands of years, and maps are man-made. Maps are merely a social construction, and so is it this atlas.
Together we have mapped the world, with the best of intentions, based on how we know it, how we have seen it on maps, our associations and perhaps even how we desire the world to be.
Welcome to our world. Welcome to Meagea.